Historia BAK Naprapati

 

Oakley Smith var gründeren av naprapati

Han vart fødd 1880 i Iowa og vart smitta av skarlagensfeber som barn, noko som førte  til mange ulike behandlingar.  Når han vart litt eldre kom han i kontakt med kiropraktikken sin grunnleggar D.D. Palmer, og fekk interesse for han sin tenkemåte innan manuell medisin, men behandliga ga ikkje nokon effekt på han sine problem.
Derfor gjekk han gjennom den 6 dagar lange utdanninga for å bli kiropraktor.

Oakley Smith vart ein av de første til å utdanne seg til kiropraktor tidleg på 1900-tallet.
Kiropraktikken baserer seg på noko som kallast subluksasjonsteorien, men Oakley hadde ein litt annleis måte å sjå dette på.  
Etter mykje forskning kom han fram til at ryggvirvlar ikkje kan ”ligge feil”, men at stramme strukturar rundt leddet ofte spelar ei stor rolle i bevegelsen til leddet.
Han fant at ligament, sener og muskulatur rundt leddet kan påverke bevegelsen, og at man måtte ta hensyn til dette under behandlinga.

Han utvikla nye behandlingsteknikkar på seg sjølv, utifrå den kunnskap han fekk under si utdanning ved The Medical School of the University of Iowa, samt si forskning.
Den første behandlingsforma ga han namnet ”naprapathy” som betyr å korrigere årsak til smerte.
I løpet av 1904 – 1905 skreiv han dei første lærebøkene innan manuell medisin ”A Textbook of Modernized Chiropractic”

 

Oakley startet i 1907 den første skolen; National College of Naprapathy i  Chicago Illinois, USA. Der man fikk utdannelsen Dr. of Naprapathy.

Björn J:son Berg ble utdannet på begynnelsen av 1960-tallet ved Chicago Collage of Napraprathy, der han ble undervist av Oakley Smith.

I 1970 startet han den svenske utdanningen i Stockholm som fortsatt heter Scandinavian College of Manual Medicine eller Naprapathögskolan.
 

Mye har skjedd siden den gang.

Björn ble og inspirert av andre autoriteter inen den manuelle medisinen sitt felt når utdanningen ble utformet.  Visse behandlingsteknikker med forklaringsmodeller og/eller velutprøvde teknikker som stemte overens med naprapatiens grunnidé ble på denne måten inkludert i utdanningen.

I 1994 fikk naprapater autorisasjon som helsepersonell i Sverige og Finland, og det utføres omtrent 1,5 millioner naprapatbehandlinger årlig bare i Sverige.  Dagens naprapati ser litt annerledes ut enn hva den gjorde for snart 100 år siden.  Björn tok med seg en hel del nye teknikker som stod i samsvar med naprapatiens grunnidé.



Som et resultat av Smiths tidlige forskning, ble naprapatien utviklet som en rekasjon mot kiropraktikkens og osteopatiens ledende teorier, at subluksasjoner i ryggradens ledd var grunnen til pasientens problem.

Subluksasjonsteorien inneberer enkelt fortalt at man med justering av ryggvirvler, slik at de havner ”i ledd igjen”, behandlet desse pasientene.

Da Smith mislyktes med å bevise at subluksasjons teorien var sann, fant han i stedet forklaringen til pasientens problem i binde- og støttevevet (connective tissue).
Som et resultat av dette ble naprapatiens opprinnelige teori utviklet, dvs. at en forkortet eller en skade på connective tissue, er grunnårsaken til smertetilstand og forandrer bevegelsefunksjonen i ryggvirvlens ledd og i kroppens øvrige ledd.

Smith gav dette navnet The Connective Tissue Cause of Disease.  Dette førte til at han utviklet spesifikke manuelle behandlingssystem for å kartlegge og dokumentere undersøkelsesresultat og behandlinger.

Naprapater bestreber å diagnostisere det som årsaker problemene, behandle strukturen og gjenskape muligheten til bevegelse og funksjon.

Hver pasient behandles utifra sine egne forutsetninger og meningen med behandlingen er å gjennskape balansen og funksjonen i det neuromukuloskeletale systemet for og stimulere legningsprosessen.

Gjennom en bedre funksjon i ryggrad og andre ledd kan pasienten lettere utføre fysisk aktivtet hvilket viser seg å være viktig for god helse.